Det er under én uke til utstillingen «Mot Skogen – Knausgård om Munch» åpner på Munchmuseet. Karl Ove Knausgård reiser seg og strekker frem hånden. Han har på seg skinnjakke og mørke jeans. Håndtrykket er fast, hendene varme. Når han ler smiler øynene hans. Isblå med masse sølvaktig hår i veien mesteparten av tiden. Som en gardin mot ubehagelige én til én intervjuer.

Én-til-en intervju eller snakke foran hundre mennesker?
– Akkurat nå er jeg litt stressa. Det er mye intervjuer og sånt. Det er mye lettere å snakke foran hundre mennesker. Det blir en distanse da.

Han ler. Litt nervøst. Maten kommer sammen med kuratoren av utstillingen. Lunsjen er en lys baguette, en yogurt og svart kaffe. Han fikler med koppen mens han snakker om utstillingen.

– Vi har holdt på med dette i over ett år nå. Det første som dukket opp i hodet mitt da jeg ble spurt var å lage en utstilling med bilder som ikke nødvendigvis så ut som typiske Munch. Etter det kom historien, måten å strukturere det på. Han malte mye harmoni i form av sol, lys, hager og badende mennesker. Denne harmonien utgjør første del. Så går det videre til noe mer kaotisk og truende. Landskap tømt for mennesker. Avslutningsvis går en inn i det indre med en serie portretter. Disse tankene var utgangspunktet og også resultatet av utstillingen. Å velge bort noe av det beste til fordel for verk som passer inn i historien og strukturen var den vanskeligste oppgaven. Å få det til å henge sammen.

Hvorfor sa du ja?
– Jeg tenkte ikke på at det var mulig å si nei. Hvem vil vel ikke disponere Munchs malerier og danne en utstilling? Det skulle jo på en måte ikke vært mulig, men så ble det mulig, og det kunne jeg ikke si nei til.

Når begynte du på boken?
– I januar, etter at utstillingen var nokså satt. Jeg har alltid vært interessert i billedkunst, og da særlig maleri. I løpet av dette prosjektet har jeg lært meg mye mer om Munch enn jeg kunne fra før. Ikke at jeg kan så ekstremt mye altså, men mer. Han er jo en kunstner så og si alle kjenner til, men jeg tror ikke det tenkes så mye over hvor unik og betydningsfull kunsten hans er og hvordan den lever videre gjennom dagens beste kunstnere.

Hvilket maleri fra utstillingen liker du best?
– Jeg tror det er det som heter ”Under stjernene” eller det som heter ”Stormen.”

Føler du at du har blitt kjent med Munch, slik du antar at han var?
– Nei. Det er så stor forskjell på et menneske som lever i kunsten og i virkeligheten. Jeg tror jeg ville likt Munch ganske dårlig hvis jeg traff han i virkeligheten, til tross for at jeg er veldig glad i kunsten hans.

Hvorfor?
– Han var veldig lukket og arrogant. Egensindig og umulig å komme inn på. Hvis jeg var like gammel som han ville jeg kanskje ansett han som en slags konkurrent, og hadde han vært gammel hadde jeg sett på han som noe uoppnåelig. Men, det er jo det som er så fantastisk med kunst. Det handler om bildene, og det er i bildene det ligger, heller enn personen som lager dem.

Tror du folk tenker det samme om deg? Og er du arrogant eller beskjeden?
– Ikke de som kjenner meg nei. Men, de som ikke kjenner meg tror jeg oppriktig at tenker ”fy faen for en idiot.” Det er mitt selvbilde gjennom andre som ikke kjenner meg. ”Herregud, er idioten i avisa nå igjen.” Jeg har aldri vært arrogant, men jeg kan virke arrogant fordi jeg er beskjeden. Så…

Han drar på det. Biter seg på innsiden av kinnet og ser ut de store glassflatene rundt oss. Knausgård har spist ferdig både baguette og yoghurt. Kaffen må være lunken, men det ser ikke ut til å bry han noe særlig. Da spørsmålet om hva kjærlighet er kommer blir det stille. Han fikler videre med den hvite kaffekoppen, ser ned i bordet før han kremter.

– Det finnes flere typer kjærlighet. Til ens barn er den betingelsesløs. Den er kravløs. Forhold, sånn kjærlighet, er helt annerledes og mye nærmere en slags kamp med et mål at det skal finnes en enorm tilhørighet og dynamikk mellom avstand og nærhet mellom to mennesker. En ubetinget kjærlighet mellom to voksne mennesker tror jeg ikke finnes. Men, forelskelse er noe annet igjen, ikke sant. Det er veldig komplisert. Jeg tror alle kan kjenne på kjærlighet, men det er vanskelig å snakke om det. For Munch var jo forholdet til kvinner veldig komplisert. Der er sex og død nesten samme sak. Det gjør jo bildene hans utrolig intense.  

Det er så stor forskjell på et menneske som lever i kunsten og i virkeligheten. Jeg tror jeg ville likt Munch ganske dårlig hvis jeg traff han i virkeligheten, til tross for at jeg er veldig glad i kunsten hans.
Karl Ove Knausgård

Hva er du mest redd for?
– Slanger.

Svaret kommer kjapt og uten tvil. Han ler igjen. Han ler mer enn seks bind selvbiografi skulle tilsi. Stemmen er til enhver tid rolig, på grensen til mumlende, men allikevel i klartekst. Han tenker seg om samtidig som ordene tilsynelatende helt ufiltrert kommer ut.

Natt eller dag?
Det er et godt spørsmål jeg aldri har fått før, faktisk! Før likte jeg meg best om natten. Jeg kunne gjerne stå opp mellom fem og seks på ettermiddagen for så å være oppe hele natten og la meg igjen om morgenen. Men, så fikk jeg barn og da er det helt umulig. Nå er det helt, helt tidlig om morgenen. Når jeg skriver er jeg oppe fire. Tidsrommet mellom fire og sju om morgenen er det aller beste når jeg skriver. Det er helt perfekt.

Hva skal du nå?
– Lansere Min Kamp 6 i Tyskland nå i mai.Der kan alt skje. Jeg liker godt Tyskland, så jeg gleder meg til å reise ned dit. Jeg skal tåle det som skjer. Får jeg juling så tåler jeg det. Også skal jeg skrive en roman da. Det skal jeg begynne med etter neste uke. Nå har jeg skrevet om kunst og kunstnere en god stund. Det må jeg slutte med for nå. Nå må jeg skrive en roman. 

Ditt beste tips til en som vil skrive en roman?
– Det er en metode som er enkel. Hvis du er villig til å skrive hver eneste dag, og uavhengig av hvor lang tid det måtte ta å få det til så skjer det noe. Du må ha så lyst til å gjøre det at du kompromissløst gjør det. Hver dag til det løsner og blir noe.

Hvorfor «Mot skogen»?
– Fordi det finnes en bevegelse i utstillingens historie som går mot skogen. I tillegg er det et av bildene hans som heter det. I midtrommet av utstillingen, som en slags avslutning i midten henger det fem mot skogen bilder.

En perfekt dag er…
– Hjemme. Ingen intervjuer, ingenting sånt. Ingen reising. Når barna våkner uthvilte og ikke er sinte. Når jeg er midt inni noe så jeg kan skrive uten at det er vanskelig. Når jeg har overskudd på kvelden. Kanskje, og mest sannsynlig, en fredag. Å se tv med barna. En eller annen sinnsyk ungdomsgreie som The 100 eller noe sånt. Sånne ting jeg ikke ville sett på ellers. Det er faktisk veldig gøy.

Hva ser du helst på?
– Det blir ofte når jeg er på hotell da, sånn som nå. Nå ser jeg på hva som helst fordi det er norsk. Ellers ser jeg bare på fotball.

Ditt beste kjøp?
– Huset der jeg bor nå. Og et bilde. Det var kanskje ikke et økonomisk godt kjøp fordi det var på en auksjon hvor det ble budrunde og sånt, men det er et utrolig fint bilde jeg er veldig glad for at jeg har. Det er av en svensk kunstner som heter Anne Bjerger. Jeg eier også et Munch-bilde jeg er veldig glad for at jeg har. Det er et trykk av et kvinnehode.

Det beste du vet å spise?
– Jeg liker italiensk mat veldig godt. Og lam. Var det rett eller galt svar?

Trivielle spørsmål er kjempefint, det. Da kan jeg bare snakke rett frem og uten å tenke.

Han forteller om gjesteforelesning hos sønnen sin på barneskolen og barnas enkle spørsmål generelt. Om hvordan trivielle spørsmål er fine. Han slipper å tenke da. Den sølvgrå manken er plutselig litt mer lagt til siden. Latteren er ikke nervøs lenger, den er ekte.

Favorittfarge?
– Grønn.

Logikkens farge.
– Er det sant? Det visste jeg ikke.

Kan du anbefale 3 bøker?
– Maggie Nelson ”The Argonauts”, Ivan Sergejevitsj Turgenjev ”En jegers dagbok”, og Tryggve Andersen ”Mot kveld.” Er det ikke Tryggve Andersen? Jeg har begynt å blande navn i det siste. Jeg skal søke. Det er sikkert ikke Tryggve Andersen, vet du. Joda, det er det. Jorda går under i den boka. Det er en norsk fotballspiller, Trygve Andersen. Får søke Mot Kveld da. Joda. Tryggve Andersen. Jeg leste et essay om den boka som gjorde meg oppmerksom på den. Jeg likte den boka veldig godt.

Din verste uvane?
– Det kan jeg ikke fortelle. Det går ikke.

Oslo har han et relativt begrenset forhold til. Som han sier, han har aldri bodd her. Den siste tiden har han imidlertid tilbragt mange timer og døgn i hovedstaden, med Munch og norsk tv på hotellrommet som hverdag.

– Jeg har aldri likt å være midt i sentrum og har derfor alltid bosatt meg litt utenfor. Men, jeg liker å komme til Oslo. Det er som en landsby. Oslo har de siste årene blitt Norge for meg. Det er jo som regel hit jeg kommer når jeg er her til lands.

30 minutter har gått. Tiden er ute. Karl Ove Knausgård reiser seg. Turistene stirrer. Lurer på om det virkelig er han. Mannen de tror de kjenner, men som de ikke kjenner i det hele tatt. En halvtime med trivielle spørsmål og hverdagslige temaer har gått. Med forfatteren som tross alt bare er et vanlig menneske som snakker om kunst og fotball, glede og kaos over en lys baguette og svart kaffe.

Kan du beskrive Munch med tre ord ut ifra en Knausgård-kontekst?
Ensomhet, kaos, fargeglede.

 

Utstillingen «Mot Skogen – Knausgård om Munch» åpner den 6. mai på Munchmuseet. Boken «Så mye lengsel på så liten flate» lanseres på Tanum. Knausgård kommer til boksignering fredag 5. mai klokken 16-17. Nå kan du i tillegg se flere av Munchs bilder på Paleet. Les mer om det her.