Trender og mote er pengejag, kjøpepress og merke-fokus. Stil er noe litt på utsiden. Som en stille lillebror...
Remy Myers

Oslo er først og fremst hjem. Jeg er født og oppvokst på Grünerløkka og Holmlia, og har bodd i indre Oslo by hele mitt voksne liv. Det er her jeg er født og det er i denne byen jeg også kommer til å bli gammal.

Stil er jo et veldig bredt begrep, men for min egen del i denne sammenhengen handler det om hva jeg til enhver tid er mest komfortabel i. Som oftest er det helt nedtonede greier, uten for mye fjas. Jeg syns det er viktig å skille på begrepet “stil” — som er et personlig uttrykk eller et særpreg innenfor en gitt gren, som musikk eller fashion — og trender og mote. Trender og mote er pengejag, kjøpepress og merke-fokus. Stil er noe litt på utsiden. Som en stille lillebror gående nedover veien i vårsolen, stirrende bort på storebrødrene sine, Trend og Mote, som halsende og stressende løper avgårde nedover veien.

Holmlia er mitt favorittsted i Oslo. Det er alltid fint å være tilbake på besøk hos familie og gamle, nære venner.

29 år og ansvarlig for salg av Tom Wood world wide. Bosatt på Fredensborg, og skikkelig sportsidiot. Oftest å se i svarte klær og med håret festet i en man-bun. Remy har mange baller i luften, og enda flere reisedager i løpet av et år.

Jeg er tidenes sportsidiot. Jeg blir så jævlig lykkelig av sport, det engasjerer meg på en helt unik måte. Det samme blir jeg av musikk. Det skal legges til at jeg er tidenes mest tonedøve person. Du veit det hvis du har hørt meg plystre eller nynne.

Hvis Oslo var en låtFinally Moving av Pretty Lights. De sampler Sonny Stitt’s fantastiske låt “Private Number” fra 1969. Den gir meg en god følelse — akkurat som Oslo.

Next step for Oslo er trikkesjåfører som chiller litt, enda bedre forhold for syklister og fortsettende løft av områder i utvikling, som f.eks Tøyen. Jeg er veldig interessert i bybilde, urban utvikling og hvordan Oslo har utvikla seg siden 80-tallet da jeg var liten pjokk, og frem til i dag.

Jeg ser opp til fatter’n. Pappa betyr mye for meg på alle mulige måter. Han har alltid vært der for meg, og veit akkurat når han skal være far, og når han skal være min beste venn. Jeg ser også opp til folk som takler uventa og tøff motgang. Jeg har en god kompis om opplevde dette i fjor, og jeg tenkte “shit, hvis jeg hadde havnet i tilsvarende situasjon, så håper jeg at jeg kunne løst det på akkurat denne måten.”

Jeg shopper så og si aldri i Oslo, men hvis jeg gjør noen spontan-kjøp er det antakeligvis på YME, Svean og Høyer på Egertorget.

Mitt fineste og verste minne fra Oslo henger veldig sammen. Mitt fineste minne har jeg fra det samholdet som oppstod i Oslo i tiden umiddelbart etter 22. juli. Jeg snakker da om dagene og den påfølgende uka etter. Samholdet som fant sted mellom Oslo-folk, hvordan man primært søkte til hverandre istedenfor å gå i forsvarsposisjon og isolasjon, var fantastisk. Jeg husker et helt spesielt minne hvor to politi-betjenter fikk applaus på Youngstorget av en gruppe mennesker, som satt på Internasjonalen. Den ene politibetjenten tok til tårene, hvorav flere gjester på Internasjonalen gjorde det samme. Det var et fint og rørende øyeblikk. Mitt verste minne er 22.juli. Jeg satt 800-900 meter unna i min gamle leilighet og fikk hele elendigheten servert på et sølvfat denne dagen. Oslo ble snudd på hodet, men vi kom oss heldigvis videre.

 

Confession. Jeg sovnet stående på en NAS-konstert under Coachella for tre år siden. Flaut.

I tillegg til kompisene blir to matvarer nevnt under ting Remy ikke klarer seg uten. Peanøttsmør og syltetøy. Amerikansk mor, ler han mens han spøker om hvordan han nærmest er oppfostret på nettopp dette. På spørsmålet om hva det feteste han har opplevd så langt karrieremessig drar han på det, men uten å egentlig være i tvil. Verken hans aller første reise til Hong Kong, Shanghai, eller Norges naturopplevelser på langs når opp.

Det feteste jeg har gjort med jobb var opplæring og introduksjon av Tom Wood foran alle ansatte hos Dover Street Market i New York, samt lignende opplegg hos Dover Street Market i London og Tokyo. Tre institusjoner i internasjonal motesammenheng i det aller, aller øverste sjiktet du finner. Der stod man fra Tom Wood, som første, norske varemerke og formidlet produkter, ideer og visjoner til en utrolig talentfull og kunnskapsrik gjeng. Det var gøy. Enda morsommere er det å se at det gir resultater i ettertid.

 

Topp 3 i Oslo: 

Tim Wendelboe – kanskje Nord-Europas beste kaffe med noen skikkelig geeky (med positivt fortegn) ansatte. Jeg liker geeky ting.

Delicatessen Grünerløkka – dette stedet har jeg så utrolig mange minner fra. Latter, gråt, skål, gode samtaler, sang, henda i været, bekjente, venner, dag og natt, vinter som sommer.

No. 19 – gode drinker med venner eller whiskey med en diger, rund isbit aleine. Begge deler fungerer utmerket.

Hva nå, Remy? Det neste nå blir å utvikle og løfte Tom Wood Project videre internasjonalt. Jeg er utrolig heldig som jobber med flinke og sultne mennesker, hvor vi alle drar i samme retning og har de samme ambisjonene. Det er artig å være i en slags “pioneer”-bedrift, hvor det vi prøver på, og er i ferd med å lykkes med i utlandet, mer eller mindre ikke har skjedd fra Norge før.

Remy har på seg klær fra SVEAN og Tom Wood/YME.