Lik å være alene. Prat mindre, lytt mer. Historien bor i konflikten.
Didrik Morits Hallstrøm

I følge Arild hos Tanum er denne høsten en av de beste vi har sett på veldig lenge. Mange av de største norske navnene har gitt ut nye verk. Han er godt i gang med noen av høstens titler, og akkurat nå trekkes han spesielt mot historier fra Oslo.

Om det er tilfeldig, eller om den oppblomstrende ”hypen” rundt hovedstaden vår spiller inn, vet han ikke, men at Oslo er i vinden denne høsten er det ingen tvil om.

– Jeg vil spesielt trekke frem Lars Saabye Christensens ”Byens spor.” Vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen. Boken skildrer en familie på tre, deres liv og omgivelser på en enestående måte. En annen spennende stemme er Zeshan Shakar. Hans debutroman, ”Tante Ulrikkes vei,” handler om hvordan det kan være å vokse opp som norskfødt barn av første generasjons innvandrere i drabanty-Oslo. Den anbefales på det sterkeste. 

Til tross for at det ikke er en av høstens nyheter ønsker han i tillegg å fremheve Paul Auster’s siste roman, «4, 3, 2, 1.»

Hva om du ikke hadde møtt akkurat henne (eller han), den kvelden? Hva om du hadde sagt ja til den jobben og flyttet til et helt annet land? Hva slags liv hadde du hatt da? Hvem ville du vært? Vi har alle øyeblikk hvor vi tenker på slike «hva om»-scenarier. I 4321 lever hovedpersonen Archie Ferguson fire, parallelle, liv. «Hva om» er ikke lenger et forbigående tankeeksperiment, men en episk reise i tanken om hva livet kunne ha vært om ting var annerledes.

Å være hekta på sjakk og historien om en moderne familie

En annen som har skildret familiedynamikk på en særegen måte denne høsten er Helga Flatland. Vi møter den ydmyke, prisvinnende forfatteren på Paleet for å drikke svart kaffe og snakke om høsten.

– Jeg forbinder høsten med en større ro, både i omgivelsene og meg selv, til tross for at jeg ofte er travel. Har jeg en bok ute er høsten synonymt med mye reising i forbindelse med bokturné. Jeg liker at det blir mørkere om kveldene, kaldere – og er veldig mye mer glad i høsten enn vår og sommer.

Helga trives best i Østmarka og på Kampen. Hun skriver best når hun føler hun finner tid og ro til å gå ordentlig inn i teksten, uten for mange avbrytelser. Siden romandebuten ”Bli hvis du kan. Reis hvis du må” har 33-åringen høstet strålende kritikker og blant annet mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris. Denne høsten har hun gjort det igjen, med historien om en moderne familie.

– ”En moderne familie” tar utgangspunkt i et sytti år gammelt ektepar som velger å skille seg. De er en del av den nye generasjonen eldre, som på mange måter er ”yngre” enn før, og de har andre forventninger til seg selv, sine relasjoner og til livet i sin helhet. For ekteparet i boka er bruddet tilsynelatende relativt udramatisk, men for deres tre voksne barn utløser det derimot eksistensielle problemstillinger. Det er også de tre søsknene som får fortelle historien.

Høsten herjer utenfor. Helga forteller om at hun er hekta på sjakk. Hun er foreløpig ikke så god, som hun sier, hvilket er en utfordring da hun er en svært dårlig taper. Når hun ikke spiller sjakk, og ikke er på bokturné, og ikke leser eller skriver, drar Helga hjem til Flatdal i Telemark for å være sammen med familien sin. Hvis hun skal nevne én bok hun kan lese om og om igjen kommer svaret raskt.

– Det er flere, men jeg vender ofte tilbake til ”Fuglane” av Tarjei Vesaas.

 Til skrivelystne sjeler mener hun det mest opplagte tipset funker best. Skriv mye, les mye – og hold ut!

 

Dette er Helga Flatlands boktips for høsten: Feberdrøm, Samantha Schweblin - Jeg har enda ikke sett verden, Roskva Koritzinski - Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, Rune Christiansen Foto: Niklas Lello

Lysår, frostrøyk og Insta-poesi

Didrik Morits Hallstrøm er i høst ute med sin tredje roman. I takt med at han og familien flyttet fra Oslo til Volda, og nå til Trondheim, flyttet også handlingen i romanene hans seg. Fra Oslo til en forblåst øy og et virtuelt univers, og videre ut i verdensrommet med den sjelfulle science-fiction romanen «Lysår.» I det virtuelle universets ånd tok vi derfor vår dialog om bokstaver, kaffe og Oslo over Internett.

Hva er høsten for deg?

– Høst er frostrøyk, for tynne klær, fjernlys og tusen kopper kaffe. Playstation-kontroller uten strøm og klær som blir borte i barnehagen. Elektronisk musikk blir til gitarer og romaner blir til dikt. Ting lukter råttent og hele tiden går jeg rundt med en følelse om at det er noe jeg har glemt. Jeg burde like årstiden bedre enn jeg gjør.

Han har som nevnt flyttet fra byen han er oppvokst i. Oslo. Favorittstedet er allikevel klart.

– Per Inge Bjørlos permanente innstallasjon Indre rom V. Målet (1990) på Museet for Samtidskunst er alltid bra når sola snur. Nå er det bare en måned igjen før det varme og trange rommet forsvinner, så benytt anledningen til å oppleve et lite stykke kræsjlanda romskip med noen du er glad i, eller kanskje aller helst alene. Etterpå kan man gå bort til politihestene ved festninga, presse panna si mot de store, tunge dyrene og si noe fint.

Den første romanen hans er en skildring fra Oslo. «Du er ikke død før jeg slutter å elske deg» handler om tap, sorg og kjærlighet.

– At noen skrev på en blogg at kjæresten hadde begått selvmord og at «Du er ikke død før jeg slutter å elske deg» ble måten hun følte hun fikk sagt farvel til ham på, er det største jeg har oppnådd som forfatter. 

Boken han kan lese om og om igjen er Bret Easton Ellis’ «Less than zero.» Selv har han ikke noe spesielt tidspunkt han liker å skrive på. Han bare skriver.

– Jeg tror jeg kanskje bare skriver, så blir det først fryktelig dårlig. Så skriver jeg på nytt og på nytt, rundt åtte, eller ni utkast og så når jeg har tatt vekk alle feilene, er boka ferdig, da har den den formen jeg vil at den skal ha. Det hjelper at huset er ryddig. At familien har det fint. At man har penger til strømregningen. Det er så utmattende å krige på flere fronter. Å skrive er hardt nok som det er. Jeg bruker rundt 3 år på en bok. Inspirasjon bryr jeg meg ikke om. Det varer så kort, blir mer en distraksjon enn byggeklosser.

Lysår har høstet svært gode kritikker. Reisen fra en kompromissløs kjærlighetsroman fra Oslo til hele verdensrommet er lang, og en rystende tur innom en forblåst øy ved navn Krø gjør forfatterskapet til Didrik bredt og spennende. Lysår er en mørk science-fiction roman, eller årets beste interstellare bygderoman ifølge VG.

– Solstormer har gjort jorda ubeboelig. Menneskehetens siste håp, 16 utvalgte passasjerer i kryosøvn og med slettet hukommelse, er på vei til nærmeste levbare planet, 319 år unna. Norge, den eneste våkne ombord på romskipet, gjør det beste ut av vakten sin. Han vasker korridorene, løser de ukentlige testene, tar pillene og overser de merkelige bankelydene fra lufteannlegget. Alt forandrer seg når Norge oppdager en skjult melding i selvmordsbrevet fra Nederland. Han befinner seg snart på en umulig reise gjennom tid og rom. Tilbake til den han engang var og det han engang forlot.

Hva gjør du helst når du ikke skriver?

– Jeg liker å løpe langt. Gjerne på sti med en hodelykt jeg har fått av kona mi, Line. 60 km er rekorden til nå. Jeg jobber som AD i reklamebyrå og finner stor glede og mening i å jobbe med mer konkrete og anvendelige kreative øvelser. En nødvendig motvekt til det ustrukturerte kaoset som er å skrive romaner.

Nevn en av høstens debutanter du synes fortjener en ekstra oppmerksomhet.

– Har ikke lest noen enda, men er keen på å sjekke ut Fredrik Hagen sin diktsamling «Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg» fordi tittelen er så bra.

Didrik anbefaler: 1: Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen. Den kom i fjor, men alle burde lese denne. Hjerteskjærende rått. 2: Ikke en bok, men fortsatt noe av det beste jeg leser er tekstene til Alexander Fallo på Instagram. Det blir bare bedre og bedre. Foto: Marius Beck Dahle