Med turboglobalisering og billige flyreiser har tilgangen til det eksotiske Østen aldri vært større; bryllupsreiser til Tokyo, muji-penner i pennalet og autentisk japansk mat i hver eneste storby. Det er likevel noe spesielt med denne hypen – som faktisk har vart siden slutten av 1800-tallet – etter at Japan åpnet for vestlig handel. Siden den tid har japanske tresnitt, lakkarbeider, porselensvaser og eksklusive tekstiler blitt eksportert i stor stil til varehus og verdensutstillinger i et Europa skrubbsultent på nye impulser.

Silke damaskus fra slutten av 1800-tallet. Foto: Nasjonalmuseet / Therese Husby

Japanernes stilisering, asymmetri og sans for detaljer inspirerte kunstnere i de store metropolene til å legge de klassiske stilartene bak seg, og utartet seg etterhvert til en mani for alt japansk. På 1880-tallet tok kunstnere som Frits Thaulow og Christian Krogh med japonismen, som den ble kalt, hjem til Norge. Resultatet kan nå for første gang ses samlet i Kunstindustrimuseet og på Nasjonalgalleriets vegger: vaser, forgylte skrin, malerier av kimonokledde, unge kvinner, Oda Kroghs japanske lykt med Oslofjorden i bakgrunnen, japanskinspirerte interiører, som i Christian Kroghs bilde “Et hjørne i mit atelier. Bohemer”. Den todelte utstillingen er dessuten krydret med japanske originalverk og -gjenstander, samt kunst og design av franske og britiske foregangsfigurer som Tissot, von Gogh, William Morris og Monet.

den-store-bølgen

Christopher Dresser, Linthorpe Art Pottery (produsent), «Den store bølgen», ca. 1880

For mange var nok japonismen nok en unnskyldning til å male erotisk ladede bilder av idealiserte kvinner, men det førte også til nytenking rundt teknikk og materialbruk. Fargetresnitt – en japansk oppfinnelse – ble populært både som samleobjekt og inspirasjonskilde. I Nasjonalgalleriet er deler av Nikolai Astrups samling utstilt – inkludert en versjon av Hokusais velkjente “Den store bølgen ved Kanagawa” – sammen med hans egne grafiske arbeider. Motiver ble forenklet og stilisert, man testet nye, asymmetriske komposisjoner, og eksperimenterte med markerte konturlinjer. Japanernes formspråk dannet utgangspunkt for modernistiske stilretninger som impresjonisme, syntetisme og cloisoninisme.

Nikolai Astrup, Fugl på sten, ca. 1914. Foto: Nasjonalmuseet / Dag A. Ivarsøy

Kunstindustrien fulgte etter. I 1888 stilte den tysk-franske kunsthandleren Siegfried Bing ut Japan-samlingen sin i København, og utløste et skred av nordisk, japanskinspirert porselen og keramikk. I Kunstindustrimuseet står glaserte vaser av Herman A. Kähler, Andreas Ollestad og Alfred Willian Finch side om side med japansk hverdagskeramikk, og det er tidvis vanskelig å se hva som er hva uten å se på lappene.

Kanskje slo japonismen ekstra hardt i Norden på grunn av visse likheter i de to kulturene; det enkle liv, de fire årstider. Den svenske kunstneren og Japan-entusiasten Carl Larsson skrev i 1895: “Hos oss européer är konsten något uppskrufvadt, ansträngd och snobbigt; hos [japanerne] är konstsinnet allmänt och ger en smakfull snitt åt allt vad de göra, äfven det obetydeligsta.” Bølgen av japansk smakfullhet endret kunsten, både i Europa og Norden, for alltid.

Japonisme And The Rise Of The Modern Art Movement, 549,-, Tanum

Japonisme And The Rise Of The Modern Art Movement, 549,-, Tanum

Hiromi Kawakami, Merkelig vær i Tokyo, 149,-, Tanum

Hiromi Kawakami, Merkelig vær i Tokyo, 149,-, Tanum

Japanomania In The Nordic Countries, 549,-, Tanum

Japanomania In The Nordic Countries, 549,-, Tanum